Etter 21 års ekteskap, ba min kone meg om å ta en annen kvinne med ut på middag og kino. Hun sa: "Jeg elsker deg, men jeg vet at denne andre kvinnen elsker deg ...
også,
og ville elsket å tilbringe litt mer tid med deg."
Den andre kvinnen min kone ville ha meg til å besøke,
var min mor som har vært enke i 19 år.
Men kravene til arbeidet mitt, min familie og tre barn ga meg aldri tid, - trodde jeg…
Den kvelden jeg inviterte henne ut på middag og kino, spurte hun:
"Hva er galt?" ”Føler du deg ikke vel?”
Min mor er den type kvinne som mistenker at en sen kvelds samtale, eller en overraskende invitasjon, er et tegn på dårlige nyheter.
"Jeg trodde at det ville være hyggelig å tilbringe litt tid med deg," svarte jeg. "Bare vi to…." Hun tenkte på det et øyeblikk, og så sa: "Ja takk, akkurat det kan jeg veldig gjerne tenke meg."
Fredag etter jobb, da jeg kjørte for å hente henne, var jeg litt nervøs.
Da jeg kom til huset hennes, la jeg merke til at hun også virket å være litt nervøs for vårt møte.
Hun ventet i døren med kåpen på. Hun hadde krøllet håret og hadde på seg kjolen som hun sist brukte for å feire mine foreldres bryllupsdag…
Hun smilte så fint, - hennes ansikt var så strålende som en engels.
"Jeg fortalte mine venner at jeg skulle gå ut med min sønn, og de var imponerte," sa hun da hun kom inn i bilen. "De klarer ikke å vente for å høre om vårt møte.":o)
Vi dro til en restaurant som,
- selv om den kanskje ikke var elegant, så var den veldig fin og koselig.
Min mor tok meg i armen som om hun var ”The first LADY”♫
Etter at vi hadde satt oss, måtte jeg lese menyen. Hennes øyne kunne bare lese stor skrift. Halvveis gjennom oppføringene, løftet jeg øynene og så mamma sitter der og stirrer på meg. En nostalgisk smil var på leppene. "Det var jeg som pleide å lese menyen for deg, da du var liten," sa hun.
"Da er det på tide at du slapper av og lar meg gjengjelde tjenesten," svarte jeg. :o)
Under middagen hadde vi en behagelig samtale - ikke noe ekstraordinært, men vi fanget opp de siste hendelsene i hverandres liv. Vi snakket så mye at vi glemte filmen…..
Da vi ankom huset hennes senere, sa hun: "Jeg vil gå ut med deg igjen, men bare hvis du lar meg invitere deg." :o) Det ble en avtale ♫☼♫
"Hvordan var din middag da?" spurte min kone da jeg kom hjem. "Nydelig…. Mye mer enn jeg kunne ha forestilt meg,» svarte jeg.
Et par dager senere, døde min mor av et massivt hjerteinfarkt.
Det skjedde så brått at jeg ikke har en sjanse til å gjøre noe for henne.
En tid senere, fikk jeg en konvolutt med en kopi av en restaurant-kvittering fra samme sted mor og jeg hadde spist.
På et vedlagt notat sto det:.. "Jeg har betalt denne regningen på forhånd –
jeg var ikke sikker på om jeg kunne være der, - men likevel har jeg betalt for to middager.
- en for deg og den andre for din kone ♫
- Du vil aldri vite hvor mye det betydde for meg, min sønn..
- Jeg elsker deg, :o) "
I det øyeblikket, forsto jeg viktigheten av å si: "Jeg elsker deg"
- og å gi våre kjære den tid som de fortjener.
- Ingenting i livet er viktigere enn familien din og de du er glade i….
- Gi dem den tiden de fortjener, fordi disse tingene kan ikke vente til
- "en annen gang."
og ville elsket å tilbringe litt mer tid med deg."
Den andre kvinnen min kone ville ha meg til å besøke,
var min mor som har vært enke i 19 år.
Men kravene til arbeidet mitt, min familie og tre barn ga meg aldri tid, - trodde jeg…
Den kvelden jeg inviterte henne ut på middag og kino, spurte hun:
"Hva er galt?" ”Føler du deg ikke vel?”
Min mor er den type kvinne som mistenker at en sen kvelds samtale, eller en overraskende invitasjon, er et tegn på dårlige nyheter.
"Jeg trodde at det ville være hyggelig å tilbringe litt tid med deg," svarte jeg. "Bare vi to…." Hun tenkte på det et øyeblikk, og så sa: "Ja takk, akkurat det kan jeg veldig gjerne tenke meg."
Fredag etter jobb, da jeg kjørte for å hente henne, var jeg litt nervøs.
Da jeg kom til huset hennes, la jeg merke til at hun også virket å være litt nervøs for vårt møte.
Hun ventet i døren med kåpen på. Hun hadde krøllet håret og hadde på seg kjolen som hun sist brukte for å feire mine foreldres bryllupsdag…
Hun smilte så fint, - hennes ansikt var så strålende som en engels.
"Jeg fortalte mine venner at jeg skulle gå ut med min sønn, og de var imponerte," sa hun da hun kom inn i bilen. "De klarer ikke å vente for å høre om vårt møte.":o)
Vi dro til en restaurant som,
- selv om den kanskje ikke var elegant, så var den veldig fin og koselig.
Min mor tok meg i armen som om hun var ”The first LADY”♫
Etter at vi hadde satt oss, måtte jeg lese menyen. Hennes øyne kunne bare lese stor skrift. Halvveis gjennom oppføringene, løftet jeg øynene og så mamma sitter der og stirrer på meg. En nostalgisk smil var på leppene. "Det var jeg som pleide å lese menyen for deg, da du var liten," sa hun.
"Da er det på tide at du slapper av og lar meg gjengjelde tjenesten," svarte jeg. :o)
Under middagen hadde vi en behagelig samtale - ikke noe ekstraordinært, men vi fanget opp de siste hendelsene i hverandres liv. Vi snakket så mye at vi glemte filmen…..
Da vi ankom huset hennes senere, sa hun: "Jeg vil gå ut med deg igjen, men bare hvis du lar meg invitere deg." :o) Det ble en avtale ♫☼♫
"Hvordan var din middag da?" spurte min kone da jeg kom hjem. "Nydelig…. Mye mer enn jeg kunne ha forestilt meg,» svarte jeg.
Et par dager senere, døde min mor av et massivt hjerteinfarkt.
Det skjedde så brått at jeg ikke har en sjanse til å gjøre noe for henne.
En tid senere, fikk jeg en konvolutt med en kopi av en restaurant-kvittering fra samme sted mor og jeg hadde spist.
På et vedlagt notat sto det:.. "Jeg har betalt denne regningen på forhånd –
jeg var ikke sikker på om jeg kunne være der, - men likevel har jeg betalt for to middager.
- en for deg og den andre for din kone ♫
- Du vil aldri vite hvor mye det betydde for meg, min sønn..
- Jeg elsker deg, :o) "
I det øyeblikket, forsto jeg viktigheten av å si: "Jeg elsker deg"
- og å gi våre kjære den tid som de fortjener.
- Ingenting i livet er viktigere enn familien din og de du er glade i….
- Gi dem den tiden de fortjener, fordi disse tingene kan ikke vente til
- "en annen gang."
